Slik snakker du med foreldrene dine om passordene deres (uten at det blir kleint)
Du vet at du burde spørre. Hvis noe skjedde med en av foreldrene dine, ville du trengt telefonkoden, e-posten og en liste over kontoene deres. Men «Kan jeg få passordene dine?» høres ut som «Jeg planlegger begravelsen din». Her er hvordan du tar samtalen på en måte som føles som hjelp, ikke som en overtakelse.
Hvorfor det betyr noe, og hvorfor så få gjør det
I en undersøkelse 1Password gjorde sammen med Willful og Trust & Will i 2021, sa bare 36 % av millennials at de kjente eller hadde tilgang til foreldrenes passord på nettet. Gapet handler som regel ikke om mistillit. Det handler om at ingen har lyst til å ta det opp.
Start med den rette grunnen
Begynn med noe som ikke handler om død. Gode åpninger er:
- En sykehusinnleggelse eller sykdom: «Hvis du lå på sykehus en uke, ville jeg kunne betale regningene dine og si opp ting for deg.»
- Svindel eller en mistet telefon: «Hvis telefonen din ble stjålet, ville du kommet inn på e-posten din igjen?»
- Din egen planlegging: «Jeg har akkurat ordnet kontoene mine for barna mine. Skal vi ta dine samtidig?»
- En sak i nyhetene eller en venn som har vært gjennom det.
Å ordne ditt eget først er den mest avvæpnende tilnærmingen: det gjør det til en familievane, ikke noe du ber dem om.
Hva du sier, og hva du ikke bør be om
Ikke be om selve passordene. Det er den delen som føles som en overtakelse, og du trenger dem ikke i dag. Be heller om tre ting:
- En liste over hva som finnes: banker, pensjoner, forsikringer, e-post, bilder, abonnementer. Vår sjekkliste for digital arv gjør det enkelt.
- Hvor passordene oppbevares, og hvordan du ville fått tak i dem om det trengs.
- Hva de ønsker skal skje med hver konto: beholdes, lastes ned, gjøres om til en minnekonto eller stenges.
En nyttig setning: «Jeg vil ikke se passordene dine. Jeg vil bare vite hvor de er, hvis du noen gang trenger at jeg hjelper til.»
Gjør det praktisk: sett det opp sammen
Sett av en ettermiddag, ta med te, og gjør de enkle tingene på telefonen deres:
- På iPhone: sett opp en arvekontakt. Det tar fem minutter.
- For Gmail-brukere: sett opp administrator for inaktive kontoer.
- For passordene: velg et sted som er laget for å gis videre: en passordbehandler med nødtilgang, et forseglet brev hos advokaten deres, eller et kryptert hvelv. Ikke testamentet: se hvorfor.
- Telefonkoden: bli enige om hvor den skrives ned på en trygg måte.
Respekter personvernet deres
Mange foreldre er, med rette, bekymret for at barna skal lese meldingene eller e-postene deres mens de lever. Forsikre dem om at målet er tilgang når det trengs, ikke nå. Verktøy som først åpnes etter en ventetid, eller etter at et dødsfall er bekreftet, er laget nettopp for dette, og de gjør det lettere for mange foreldre å si ja.
Hvis de sier «ikke nå»
- Ikke press. La dem beholde sjekklisten, og tilby hjelp når de selv vil.
- Be om bare én ting: telefonkoden i en forseglet konvolutt, eller en arvekontakt.
- Ta det opp igjen om noen måneder, helst etter at du har ordnet ditt eget.
Hvor Heritkey passer inn
Vi bygger Heritkey for familier som tar nettopp denne samtalen. Foreldrene dine fyller et kryptert hvelv i sitt eget tempo, med stor tekst og enkle knapper, og velger deg som arving. Du vet at hvelvet finnes, men du kan ikke se hva som er i det. Hvis du noen gang trenger det, ber du om tilgang; hvis de ikke avslår innen ventetiden de har valgt, åpnes det. De beholder kontrollen hele tiden. Se slik fungerer Heritkey.